lørdag 2. juni 2012

Å dæven!

Lettere nervøs da jeg pakket "nisten" for dagens sykkelritt... Bergen - Voss for første gang!


Med to små barn, en mann på krykker og en pusekatt som er nyoperert for brukket rygg, har det ikke vært så mye tid til sykkeltrening den siste tiden.
Så jeg har ikke lengre vært så sikkert på om jeg skulle klare å komme helt til Voss, langt minder klare målet på 6.30 timer...

Men joda, til Voss kom jeg. Og GUD det var deilig å sykle over målstreken på vangen.
Og for en fantastisk tur det var. Jeg holdt på å sykle av veien flere ganger for det var så mye vakker natur å se på.
Jeg tror jeg må drage med meg hele familien på denne løypen en gang. Vel og merke med telt og gooood tid.
Hadde så lyst til å ta litt bilder underveis, men det hadde nok endt med knall og fall, eller enda dårligere tid i mål. Så det får vi ta neste gang. For ja, det må absolutt bli en neste gang!

En happy Katrine som akkurat har krysset målstreken. (Legg merke til de über kule solbrillene! Og ikke for å snakke om sveisen. Blir nok ikke noe "dagens hår-innlegg med denne hjelm-sveisen.)


Lapskaus har aldri smakt så godt som den vi fikk servert på Voss i dag.


Og så var det tiden da... Jeg hadde ikke klart å montere tids-chipen rett, så tidene mine hadde ikke blitt registrert. Er det mulig?? Men i følge speedomereret mitt brukte jeg ganske nøyaktig åtte timer.
Etter åtte timer på et sykkelsete kan dere bare tenke dere hvor jeg er mest støl!
Nå skal jeg hive meg rett i loppekasen, jeg er helt utslitt. Så får vi se om jeg kommer meg opp igjen i morgen da...

3 kommentarer:

  1. så flink du e, tenk at du gjennomførte det, respekt!! ;)
    men ka har skjedd med pusen stakkars?? går det bra?

    SvarSlett
  2. Takk for det du, fikk en god selvtillits boost da jeg krysset den målstreken.
    Pusen har blitt påkjørt, brakk ryggen, ble operert, og er nå fullstendig "sengeliggende" noen uker. Men han kommer til å bli helt fin igjen, om han bare ligger i ro! Han er helt vill, og prøver å komme seg rundtomkring selv omhan bare kan gå på frembeina. Vurderer og tjore han fast med Erik sin gåsele...

    SvarSlett
  3. ja det kan æ forstå! æ hadde jo sprukket av stolthet og prokalmert det til enhver tid! ;);)
    stakkars lauritz, men bra at han blir helt fin igjen da, hehe, sett han i sela!! ta bilde! haha, huff stakkars ;)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar